2012 har vært ett tøft år... tror det har vært mitt tøffeste noensinne. Like før jul i fjor fikk vi beskjeden som ingen vil høre...min kjære mor var alvorlig syk... Så begynte ventetiden og frykten... Min mor ble diagnosert med gigant aneurysme i hjernen...en utposning på hovedpulsåren på str med en mandarin...som kunne sprekke når som helst..legene her i Norge visste ikke om det lot seg operere..og vi måtte gå i uvissheten fram til mars,, det ble da bestemt at mor skulle opereres i Helsinki av en japansk proffessor..En sjelden og riskofyllt operasjon..hver dag bestod av utallige telefoner til mor..og hver gang med redsel for at noe hadde skjedd....Dette preget mor og hele familien...i starten av juni stod min mor,søster og jeg klare på Gardermoen..for en usikker reise på flere måter foran oss.. vi fikk to fine dager sammen der vi prøvde å kose oss mest mulig før operasjonen..onsdag var dagen for operasjon..og jeg kan ikke engang beskrive hvordan det var å ta farvel med hverandre før hun ble kjørt inn på operasjonsalen...der heldigvis en av de beste hjernekirurgen fra Norge (dr Meling ),Finland og professor Tanikawa fra Japan stod klare...12 timer på operasjonsbenken..vi fikk komme inn på intensiven..mor levde :-) og kirurgene var fornøyde...men søstern min og jeg kjente en enorm frykt for om mor fortsatt var mor...det tok dager på intensiven..mor kunne ikke prate...hun sa ja...og det var det..så kom første humpen...dagen etter mor ble flyttet på vanlig avdeling ,ble hun igjen flyttet tilbake til intensiven...blodpropp på begge lungene...ny ventetid...en annen utfordring var språket...desverre er det slik at få prater engelsk der og om de kan er det lite...vanskelig å gjøre seg forstått for oss og for mor,,som kun kunne si ja...etter to uker kom min bror også..han overtok og søstern min og jeg reiste hjem..det skulle gå enda to uker før mor og min bror kom til Oslo..da begynte kampen om å komme tilbake...det ble sykehus og rehablitering fram til oktober..da kom endelig mor hjem. Ting går framover..språket er mye bedre :-) Såret i hodet gror desverre ikke som det skal..så mor har hatt en transplantasjon av hud..og vi venter nå på å se om dette hjelper. Krysser fingrene...Mye arbeid gjennstår men velger å tro at 2013 blir ett godt år for oss :-) Savnet etter min far har vært ekstra stort i år...men har følt hans nærvr og styrke gjennom disse tøffe tidene.... I høst har vi også hatt en alvorlig operasjon av vår kjære lille sønn Gabriel..men det ser heldigvis ut til å gå rette veien :-) han er blitt mer mobil i skulderen :-) og vi har fysio en gang i uken og øvelser vi gjør hver dag hjemme :-)
Så over til litt julebilder fra huset :-) Her er julehuset som min far lagde for mange år siden :-) Alltid like koselig å ha framme :-)
Englebordet .-) Og juletreet i bakgrunnen :-)
Nytt juletreteppe for meg men det er gammelt :-) fant det i en bruktbutikk i fjor.
Hjemmelaget sennep ble det i år :-) Sterk men visstnok god :-) jeg er ikke så glad i sennep....
En ting har 2012 lært meg.....Ta vare på de menneskene som er VIKTIGE, OPPRIKTIGE og SNILLE - de andre skal jeg faktisk ikke bry meg noe om :-) Og vet det er klisje..Men det er så mye sannhet i klisjeer... Alt vi vet - er hva vi har her og nå. Og man vet innerst inne : at status, materielle ting og hva andre mennesker skulle mene om deg - det betyr INGENTING til syvende og sist!!
Så nyt familien,venner og de gode dagene :-)
Ta vare på øyeblikkene :-)
GODT NYTTÅR!!! Måtte det nye året bringe akkurat DEG det du ønsker og trenger :-)
Nyttårsklem fra Alven :-)